Badeglede potensielt levebrød på timeplanen

 

Badeglede

Å starte ungdomsbedrift kan gi levebrød resten av livet. På Romerike satses det massivt på læringsmetoden.

Organisert kaos preger messehallen på Norges Varemesse når 305 gode ideer er samlet på ett sted. Mailand-elev Susanne Løkken er svett. Knyter hender. Vifter med dem foran røde kinn. Det er ni minutter til ungdomsbedriften «Badeglede», hvor hun er daglig leder, skal holde presentasjon foran juryen, og generalprøven gjennomføres i et mørkt siderom.

Alt må sitte. Alle må smile.

Fylkets beste gründeridé

Det er Akershusmesterskapet for ungdomsbedrifter og elevbedrifter, og det å ha fylkets beste gründeridé smaker ekstra godt. Aldri har så mange deltatt i mesterskapet. På åpningsseansen var 1.800 mennesker tilhørere.
– Faller dere ut av det dere skal si, så bare fortsett. Husk at vi må holde oss innenfor fire minutter, nå er vi på 3,53, sier Susanne til kollegene Aurora Wangsberg, Veronica Lerberg, Julie Husby og Stine Linnea Jevnaker under siste «peptalk».
– Prøv uten manus ‘a, jenter! Vi kan det jo!
Så går de inn i representasjonsrommet. Rake i ryggen og med vanntette voksenbleier under lårkorte, stramme skjørt.
La oss gå en måned tilbake i tid. Det sitrer hos elevene på Mailand videregående skole i Lørenskog disse to første skoletimene en vanlig tirsdag i februar. Ingen sover på pulten. Mobiltelefoner er fraværende. Alle har tatt av seg jakka, ingen står med lua i hånda.
– Har du en minnepinne?, spør en elev Per Erik Brunsberg, entreprenørskapskoordinatoren ved skolen som selv har lang fartstid fra forretningslivet. Per Erik finner minnepinne og legger til rette. Han ser gløden i unge øyne og fyrer oppunder så ofte han kan. Men engasjementet er deres, konkluderer han.
Mailand videregående, som åpnet dørene i 2008, er en fyrtårnskole innenfor entreprenørskap. Det betyr at man har satset på ungdomsbedrifter fra dag én.

Slikt blir det innovasjon av

– Dette med ungdomsbedrifter er en måte å lære på gjennom egne ideer og aktiviteter. Slikt blir det innovasjon av, mener Brunsberg som har sett flere eksempler på akkurat det.
– Ungdomsbedrift er en krevende form for læring. Men når vi først skulle gjøre det, ville vi gjøre det ordentlig, sier han.
Det ga raske resultater. Nå er Mailand kjent for sitt unge entreprenørskap i hele landet.
– Når jeg sier til folk at jeg jobber på Mailand, får jeg ofte høre; det er der dere driver med entreprenørskap, det? Det er tydelig at ryktet om ungdomsbedriftene våre har satt seg, sier Brunsberg som sammen med lærer Rune Heiestad vant prisen for landets beste entreprenørskapslærere i 2013.
Det er 25 ungdomsbedrifter ved Mailand i år.
– Det er høyt nivå i år, konstaterer Brunsberg.
– Ideene er mange, spesielt innenfor sosialt entreprenørskap. Mange kan i dag hevde at ungdom er selvopptatte, men vi ser det motsatte her ved skolen. Brorparten av elevene våre ønsker å hjelpe andre med deres problemer.
– I faget ungdomsbedrift driver vi med veiledning framfor undervisning. Et av de overordnede målene er jo at ungdomsbedriftene skal fortsette som virkelige bedrifter, og vi har sett flere eksempler på det ved vår skole.
– En annen faktor er at man gjennom å ha ungdomsbedrift bygger opp lokale nettverk og lærer seg hvor viktig entreprenørskap er for verdiskapningen i samfunnet.

Overlevde etter skoleårene

Bedriften Godt Grep AS er et eksempel på en bedrift som overlevde etter skoleårene ved Mailand.
– Godt Grep har absolutt vokst til nye høyder siden vi la ned ungdomsbedriften og bestemte oss for å satse videre med forretningsideen i form av egen virksomhet, sier daglig leder, Anders Fjell.
De siste tre årene har bedriften blitt driftet som en «hobbyvirksomhet» da samtlige av eierne av bedriften har hatt et ønske om å fullføre høyere utdanning.
– Likevel har virksomheten gått bra, og vi er i disse dager i ferd med å omorganisere virksomheten for å satse på nye markeder. Produktporteføljen vår har vokst fra skibæreren Godt Grep til å bli Godt Grep Profilering som tilbyr diverse profileringsartikler innenfor tekstil, trykk og andre «give-aways»-artikler, forteller Fjell.
Godt Grep har nå fem ansatte. Tre stasjonert i Oslo og to i Bergen og satser på å nå 1,5 mill. i omsetning i 2015.
Per-Erik Brunsberg forteller at også flere tidligere Mailand-elever selger produktene de utviklet i ungdomsbedriften ved siden av studiene.
– Tidligere elever fungerer som mentorer, og skolen holder kontakten med mange av sine tidligere elever. Men stort sett er det omvendt. At elevene vil holde kontakt med skolen. Det sier sitt, mener han.
Læreren mener det er farlig å vise fram for mange eksempler når elevene skal idémyldre om hva slags bedrift de vil starte.
– Men vi sier ofte at det er en fordel om forretningsideen vekker følelser hos folk.
Alle elevene kommer med tre ideer hver før man skreller ned og siler ut til den som virkelig kan bli til noe.

Et springbrett videre

– Ikke alt blir noe av. Men det er feil vi lærer av. Feiltastisk, kaller vi det her på skolen. Ungdomsbedrift er et springbrett videre. Gjennom dette forstår man hvordan verdenen utenfor skolen virkelig er.
Akershus er det beste fylket i hele landet når det kommer til ungt entreprenørskap, og konkurransen mellom skolene er stor. Bedriften Badeglede står foran juryen på Norges Varemesse. De gestikulerer ivrig og stemmen er stø.
– Visste du at en halv million mennesker sliter med inkontinens eller en funksjonshemning som gjør at uhell i vannet kan oppstå?, spør de forretningsmessig.
– Ønsker ikke DU at alle skal få gleden av å bade?
En PowerPoint lyser i bakgrunnen. Viser informasjon om ei badebleie for voksne som kan skjules under badebuksa eller badedrakten. I Nedre Romerike-mesterskapet for ungdomsbedrifter tidligere i år, vant jentebedriften priser i seks av sju kategorier. Fire minutter går fort. Men jentene får sagt alt de skal si. Nå kan skuldrene senkes et hakk før kåringen som er to timer unna.
– Målet vårt er at man skal kunne se to eldre menn på stranda og ikke kunne oppdage hvem som har på badebleien, sier Susanne Løkken.
– Broren min jobber på tilrettelagt avdeling på Mailand. Mange av elevene på avdelingen kan ikke delta i svømmeundervisning da det kan oppstå uhell i vannet. Derfor ønsket vi å utvikle en diskret badebleie for voksne, sier hun.

Bestillingen sendt til Kina

Badeglede har nå sendt inn sin første bestilling til en fabrikk i Kina. Målet er å selge 340 pakker denne våren. Avtalen med Lørenskog bandasje er i boks.
– Vi ser at arbeidsinnsatsen gir resultater. Målet er å dannet et AS når vi er ferdig på Mailand, sier Aurora som aldri hadde tenkt på seg selv som en forretningskvinne.
– Jeg var ikke klar over hvor gøy det er. Dette har gitt meg en helt ny motivasjon for å gå på skolen. Nå tenker jeg å ta gründerutdannelse etter videregående. Også Susanne har bestemt seg. Hun vil klatre i næringslivet.
– Ungdomsbedriften rettleder meg på veien dit, konstaterer hun.
I helgen konkurrerer Badeglede med ungdomsbedrifter fra hele Europa i Wien. Jentene legger ikke skjul på at internasjonal suksess med badebleien er det overordnede målet.
– Om fem år er målet at produktet vårt skal være på hvert eneste apotek og hos hver eneste bandasjist.
Helene Hansen, Maria Hagavik, Solveig Skarseth, Helene Hamann og Marie Berger har funnet opp ei sovepute som trekker til seg vann. Sleeping Beauty kaller de seg. Under GründerExpo tirsdag vant de priser i to kategorier.

Høstet av egen erfaring

– Kjekt når man legger seg med vått hår. Jeg fikk ideen en dag jeg kom fra trening og skulle legge meg etter å ha dusjet. Det var kaldt og ekkelt og sengetøyet ble vått. Vi gjorde en markedsundersøkelse som viste at 75 av 100 spurte ofte la seg med vått hår, sier Solveig.
Prototypen testes nå ut. Jentene har fått positive tilbakemeldinger fra spesielt frisører. De håper å kunne få kontrakt med utsalgssteder etter hvert.
– Hvordan tenker en forretningskvinne?
– Systematisk, konstaterer Helene.
Nannestad videregående ser på seg selv som lillebroren til Mailand når det gjelder ungdomsbedrifter. Også ved denne skolen stikker elevene av med pris etter pris i UB-kåringer og under GründerExpo ble skolen kåret til årets entreprenørskole.
Ungdomsbedrift har vært et fag siden skolen åpnet i 2004. Ett år valgte man å kutte ut, men elevene ville ha læringsmetoden tilbake og slik ble det.
Det er første time etter vinterferien. Rundt et bord sitter Stine Grefsrud, Lydia Bjørtomt, Iselin Fronteri og Nathalie Mäntylä og drodler. Forretningsideen deres er i ferd med å bli født på ordentlig. Applikasjonen til smarttelefon, «Watch Me», er nå tilgjengelig i appstore og idé er blitt til virkelighet.
– Watch Me skal skape trygghet mellom barn og foreldre. Det er en app primært for ungdom, men også for eldre mennesker. Den fungerer slik at man får rask kontakt ved personer man har lagret i appen, enten via telefon, mail eller sms. Når man er ute og går alene i mørket og føle seg utrygg, for eksempel, er det bare å klikke seg inn på appen så får man ringt eller sendt melding til personene man har lagt til raskt, forteller Iselin.
Ideen fikk jentegruppa i september.

Lærer uten lærer

– Ungdomsbedriftarbeid gjør en selvstendig, for man lærer uten å ha en lærer, konstaterer Stine.
Under Eidsvollmesterskapet i ungdomsbedrift ved begynnelsen av året, stakk bedriften av med prisene «beste IA-bedrift» og «beste ungdomsbedrift».
Selv om Celin Clausen, Hanne Tørundstad, Marie Østengen, Gina Løtvedt Martinsen, Sandra Patenhausen og Carina Engebretsen ved Nannestad videregående ikke er småbarnsmødre, tenker gjengen i de baner. Bedriften «Baby Mess» har nemlig utviklet ei smekke for barn fra ett til tre år som kan festes med sugekopper under bordet. Slik skal middagssølet havne i smekka, ikke på gulvet. Gina syr prototypen. Etter hvert skal jentesmekka får Hello Kitty-logo og guttesmekka Cars-logo.
– Tanta mi savnet noe slikt, så da lagde vi den, sier Celin.
– Å ha en bedrift handler om å se etter behov og å tenke nytt, konstateres det rundt bordet.
– Jeg tar dette med bedriften ganske alvorlig. Jeg vil få det til. Få det til å bli bra. Jeg ser virkelig læringen i det, sier Carina Engebretsen.
Mathias Gonzales, Thomas Erlandsen, Edvard Vestli og Victoria Delbekk tok vaskefilla fatt da man skulle komme opp med forretningsidé.
– Vi tilbyr vask og flyttehjelp til folk som skal flytte inn eller flytte ut av et hus. Vi har fått til en samarbeidsavtale med et eiendomsmeglerfirma på Jessheim som legger igjen våre flyers i hus de bistår med å selge, forteller Mathias.
Foreløpig har de fått kun ett oppdrag. Bedriften startet med kun 750 kroner i egenkapital.

Enkel ide

– Men vi trenger ikke mer. Ideen vår er enkel. Det gjelder å få presentert ideen, og det koster jo ikke så mye i forhold til om vi skulle ha utviklet et ferdig produkt, sier Mathias som ikke har problemer med å være frampå.
– Alt handler om å vise seg fram.
Lærerne ved Nannestad videregående, Line Røsten og Tonje Bakkehaug lar seg stadig imponere av unge ideer.
– Watch Me-appen, for eksempel. Jenten er så ivrige og samkjørte. Ideen må være elevenes, ellers får de ikke eierskap til den, sier Bakkehaug.
– Vi skulle jo ønske det kunne blitt satset mer på dette med ungdomsbedrift her ved skolen, fastslår Røsten og Bakkehaug.
– Og så hadde det vært fint å få med ledelsen mer. På Mailand videregående er ledelsen veldig involvert. Vi ønsker at faget blir timeplanfestet, på den måten kan vi samarbeide mer på tvers av linjene. Og vi trenger mer midler. Gjennom å drive ungdomsbedrift lærer ungdommen hvor mye som kreves rundt det «å starte for seg sjæl». Hvor mye det er som faktisk ligger rundt det. De er urealistiske i starten. Tror at man skal kunne tjene 600.000 i første året med bedrift. Midtveis modererer de seg kraftig, ler Røsten.

Flere muligheter til å vise seg fram

Lysene slukkes i hallen på Norges Varemesse. Alle priser er delt ut. Til tross for favorittstempel fra flere hold, gikk det ikke Badegledes vei denne dagen selv om alle gleder seg over at kollega Aurora Wangsberg fikk tredjeplass i kategorien «Beste selger» og nå skal på Next Generation leadership-konferanse i Canada.

I tillegg skal medelevene fra Mailand, bedriften World of Vitamins, delta i NM i ungdomsbedrift i april etter å ha stukket av med prisen for beste innovative produkt.
– Det er jo surt. Men vi er fornøyde med egen innsats, konkluderes det før forretningskvinnene nullstiller og vender nesene mot Wien. Nå skal ideen presenteres for et internasjonalt publikum, og det må terpes på engelsken.
Susanne Løkken oppsummerer;
– Selv om vi ikke vant noen pris i dag, så kommer vi til å gjøre en forskjell her i verden. Det er det aller viktigste.

Fakta

Den ideelle organisasjonen Ungt Entrepenørskap (UE) ble etablert 21. oktober 1997.
I samspill med utdanningssystemet, næringslivet og andre aktører jobber UE for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

GründerExpo

Akershusmesterskapet i elevbedrift og ungdomsbedrift.
Rekordmange 305 bedrifter deltok i år og konkurrerte i henholdsvis 11 og 14 kategorier. 130 personer fra lokalt næringsliv stilte som jurymedlemmer.
De beste bedriftene gikk videre til NM i april.

– Inngang til arbeidslivet

Petter Skotland er leder i Ungt Entreprenørskap Akershus og har vært med siden organisasjonen ble etablert i 2001.
– Vi har brukt mange år på å forankre dette med ungt entreprenørskap i kommunene, fylkeskommunen og skolene. Også den politiske ledelsen i Akershus ser viktigheten av elevbedrift og ungdomsbedrift som pedagogisk virkemiddel. På den ene siden ser man at det gir spennende arbeidsmetoder for elevene, på den andre siden skapes arbeidsplasser. Undersøkelser viser at det er en dobling i antall nyetableringer blant de som har drevet ungdomsbedrift i forhold til de som ikke har gjort det, sier han.
Det er gjennomført 20 ulike forskningsprosjekter på effekten av entreprenørskap i utdanning. Høsten 2011 gjennomførte Østlandsforskning undersøkelsen «Ungdomsbedrift og entreprenørskap». Undersøkelsen viste at 33 prosent av de tidligere UB-elevene hadde lederansvar mot 25 prosent i kontrollgruppen.
Det er per i dag registrert 260 ungdomsbedrifter ved 29 skoler i Akershus. Mailand videregående er den største skolen innen ungt entreprenørskap. De to andre fyrtårnskolene er Frogn videregående i Follo og Sandvika videregående i vestregionen.
– Hvorfor satser ikke flere skoler på denne type læring?
– Det har vi også spurt oss om. Jeg tror mange lærere frykter merarbeid og er trygg på den metoden man allerede bruker. Men vi holder flere kurs for å trigge lærere og få de til å forstå hvor viktig opplæringsmetoden faktisk er, sier Skotland.
– Hva skal til for at en ungdomsbedrift skal overleve etter avsluttet skolegang?
– Det gjelder å ha troen på ideen sin og finne målgruppen der ute som vil kjøpe produktet eller tjenesten. Og så gjelder det å være så synlig som bare mulig. Dette er noe elevene blir mer bevisst på i løpet av året de har ungdomsbedrift.
– Det virker som om brorparten av elevene tar ungdomsbedrift på ramme alvor?
– Det er jo en virkelig bedrift som registreres i Brønnøysundregistrene, man har virkelige kunder og leverandører. For mange er dette en inngang til jobb i framtida.

Tekst og foto Romerikes blad 15. mars 2015